Ekspunkeren Santigold har aldri brydd seg særlig mye om å gjøre som forventet av henne, og bryter med alt vi har forbundet henne på Spirituals, den første plata hun gir ut helt selv.
Det skal sies, vi får ikke den samme wow-følelsen her som da hun slo igjennom som soloartist med den fantastiske «L.E.S. Artistes», et solid sleivspark til posørene som ville klatre den sosiale rangstigen i New York tidlig på 2000-tallet. Denne gangen er uttrykket en form for mørk elektropop som vi ikke tidligere har forbundet henne med, og tidvis fungerer dette veldig godt.
«Spirituals» passer fint inn i samtiden, og åpner med melodiøse «My Horror», en typisk pandemilåt om angst og følelsen av fangenskap. Likevel er den arrangert med ganske lystige afrobeatinspirerte gitarer, du vet sånne gitarer som Vampire Weekend ble så kjent for omtrent da Santigold slo igjennom, som står i fin kontrast til det for øvrig mørke innholdet.
Jeg synes Santigold lykkes best når låtene er litt tøffe og hun selv er litt frampå, som på «High Priestess», med sinna skarptrommer, mørke synther og dyp bass. Det er denne låten som ble satset på som førstesingel, og den er akkurat aggressiv nok til at vi skjønner hvilken bakgrunn Santigold tross alt har.
Det oppdaterte lydbildet fungerer også godt på den reggaeinspirerte «Ushers of the New World», som er langt mindre voldsom og aggressiv enn «Spirituals» for øvrig. Om ikke annet tilbyr den fengende hooks, litt variasjon og et fint avbrekk fra det aller mørkeste., sammen med «Shake», en småfunky synthbasslåt med flere gospel(!)-elementer.
«No Paradise», en skikkelig suggererende og fengende synthdrevet låt, er trolig høydepunktet på «Spirituals». Altså, det er ikke én melodilinje eller ett hook herfra som ikke sitter limt i hjernebarken etter første gjennomlytting, og det er et kvalitetstegn hva popmuskk angår. Også «Fall First», med vrenggitar og typisk Joy Division-basslinje, bør være med i diskusjonen når skivas høydepunkt skal kåres.
Det er skikkelig fengende, dette her, og det er mange snutter som sikkert egner seg godt i TikTok-format, som sikkert vil være fordelaktig når man skal nå kidsa som sitter hjemme og ser på telefonene sine. «Spirituals» er en slags oppdatering av Santigolds lydbilde, samtidig som låtmaterialet holder sedvanlig høy kvalitet, og det lykkes oftere enn det mislykkes.
Petter Brønstad | Musikkblogg 