Svenske Robert Hurula er en av Skandinavias fremste melodikomponister, og den etterlengtede femteplata hans er endelig ute.
Som tittelen Ingen Ar Kär I År Och Andra Sånger antyder er det ikke noe nytt som kommer fra den kanten denne gangen. Hurula skriver stort sett mollstemte låter med flere lag med gitarer og enormt fengende melodier, og det er det vi blir servert her, også. Dessverre er ikke Ingen Är Kär(…) helt på høyde med fantastiske Vapen Till Dom Hopplösa fra 2016 eller det forrige albumet, JEHOVA, som også var knallsterkt.
Om man legger godviljen til kan man kanskje si at Ingen Är Kär(…) skiller seg ut ved at vokalen har fått litt mer plass i lydbildet, hvilket normalt ville vært en styrke for Hurula, men låtmaterialet er rett og slett ikke like godt som det har for vane å være. Det fungerer svært godt på «Blåmärkena», som runder av plata, men mindre godt på den til sammenligning intetsigende «Vapenlös» noen minutter tidligere.
Det er likevel et par låter som løfter plata til å være en fin lytteropplevelse: Tittelsporet «Ingen Âr Kär I År» åpner med en arpeggiogitar over den sedvanlige harvingen Hurula selv står for, og man hører med én gang hvem som har signert låten. Refrenget fester seg i hodet allerede første gang det blir introdusert, og tematikken er typisk for Hurula. Det er dystert også denne gangen. Også førstesingelen «Otrygg Provanställning» har en haug med melodilinjer som fester seg, og kassegitararrangementet tilbyr vokalen sin velfortjente plass midt i lydbildet.
Da er det desto mer skuffende at selv sistesingelen, «Se Dig Le», føles som fyllmateriale sammen med de øvrige låtene. En så fantastisk låtskriver som Hurula skaper visse forventninger, som han beklageligvis ikke innfrir denne gangen, om man skal sammenligne Ingen Är Kär(…) med katalogen hans for øvrig.
Petter Brønstad | Musikkblogg 