Los Bitchos er en herlig gjeng, og det skal godt gjøres ikke å komme i godt humør av denne instrumentalplata.
Lydbildet, det vil først og fremst si gitarlyden, er preget av psykedeliaen sent på 60-tallet eller tidlig på 70-tallet, og de beskriver egentlig musikken best selv: «Instrumental psychedelic sunshine cumbia». Det er jo så treffende som det kan bli.
De første to singlene fra denne plata, «The Link Is About To Die» og «Pista (Fresh Start)», ble faktisk sluppet i mars 2020. Av forståelige årsaker ble de tatt ned fra strømmetjenester, og hele plateslippet ble utsatt på ubestemt tid. Nå er tiden endelig kommet for å gi ut festmusikk for gitar, og ventingen var virkelig ikke forgjeves.
Også på «Let The Festivities Begin!» er «The Link Is About To Die» først ut, og det er en herlig gitardrevet melodi med chorus-effekter overalt og rytmiske detaljer som løfter den opp fra å være «bare en låt». Det er jo som om sola titter fram bare man setter den på, og Los Bitchos varierer melodilinja i hovedtemaet akkurat nok til at det blir gøy å høre på.
På «I Enjoy It» har de lekt seg med, eh, sørøstasiatisklydende skalaer (tenk Bowies «China Girl») og gjort noe sjukt med den ene gitaren, som låter litt som en sitar. Det er morsomt nok, det også. Like etter beveger de seg tilbake til den mer tradisjonelle cumbiaen, med «Pista», som er en av de mest fengende låtene på hele plata. Selv om «Pista» har vært ute i nesten to år står den seg utrolig godt, og den som ikke kan trives med arpeggio-linja som er hovedtemaet her på øret i finværet er humørløs. Det er her de for alvor underbygger påstanden om at dette er musikk for festlig lag.
En annen låt som er verdt å trekke fram er den litt seigere «Good To Go!», hvor gitarmelodien høres ut som et genialt poprefreng. Den sedvanlige oppskriften, en dæsj surfegitar, en dæsj cumbia og mye god stemning, er krydret med litt fuzzgitar og noen stakkato vendinger, og det fungerer som bare det.
Tidvis kan de minne litt om mer kjente Khruangbin, men der Khruangbin er som den litt hovne hippien som har en innsikt i åndelivet vi andre anser som ren arroganse, er Los Bitchos den kule hippiedama alle vil henge med.
De er også flinke til å variere, selv om de har et ganske minimalistisk uttrykk: På «Los Pantereas» har de laget det som må sies å være en discolåt, på «Tripping At A Party» lefler de med reggaerytmer, mens vrenggitarene på sistesporet «Lindsay Goes To Mykonos» låter mer som en streit punklåt, selv om den har de sedvanlige surferocklinjene i front.
Altså, alt de gjør er overøst med god stemning, og det er ingen tvil om at de må være et fantastisk liveband. I april spiller de i Oslo, og dit skal definitivt jeg.
Petter Brønstad | Musikkblogg 