«Giving Up!» minner meg om en Backyard Babies-låt, tror jeg, men jeg klarer ikke plassere hvilken det er. Det er jo litt sånn at musikalsk plagiat er godt og elegant gjort når man ikke klarer å høre hvor det er hentet fra. Den er utrolig fengende, selv om de ikke akkurat er nyskapende her.
Like etterpå kommer «Lake of Fire», som minner mistenkelig om én eller flere Oslo Ess-låter, før Greta Thunberg er klippet inn på introen til «Revenge». Part Time Killer mener de riktige tingene, og synger om de riktige tingene, og det er ingen overraskelser her, heller. Om noe kan det bli litt vel forutsigbart, selv om det er variasjon i riffene: Den dynamiske oppbygningen i låtene er omtrent akkurat som forventet, og de synger om ting vi er enige om. Problemet mitt er at vokalisten er litt dårlig i engelsk, og da sliter jeg tungt med å tro på innholdet, det føles ikke autentisk.
Likevel er det lett å bli revet med på «Insane and Free», som kanskje er den beste låten på plata. Den har noe veldig offspringsk over seg, samtidig som den er fengende, dum og har kule gitarlinjer. Det er særlig kult med twin-gitarene før det siste refrenget, som kompenserer for dårlig engelskuttale. «Suffer & No Control», altså, ærlig talt, den låten handler jo om Bad Religion, er et annet høydepunkt på plata, og en skikkelig gladlåt.
Likevel er det ikke før på «Fuck the World» de risikerer å bli saksøkt av Greg Graffin & co. Dette høres virkelig ut som en Bad Religion-B-side, og jeg kan jo sette pris på det.
De får også plass til litt kassegitar på introen på «First World Problems» før det er slutt etter en knapp halvtime. Det er mange referanser til kule skatepønkband fra nittitallet, og denne plata går rett hjem hos dem som liker Bad Religion, The Offspring, No Use For A Name og lignende greier.
Petter Brønstad | Musikkblogg 