«Hei, folkens», sier Sondre til å begynne med. «No e’ vi en god gjeng», fortsetter han. Han gynger fram og tilbake mens han spiller «Soft Feelings», kveldens første låt. Billedkvaliteten er ikke all verden, men Sondre låter bra, der han sitter i sofaen. Han fortsetter med «You Know So Well», og det er god stemning både i stua hans og hjemme hos de drøyt 80.000 som følger konserten på dette tidspunktet.
Sondre tar et minutt til å sjekke meldinger, og får beskjed om at «alt ser bra ut», før en versjon av Fantorangens «Er det morgen nå?» for barna som ser på.
Drøyt en halvtime inn i settet spiller han «Bad Law», men gitaren låter småsurt. Det er ingen sak, mellom to vers vipper han fram en stemt gitar og leverer et av kveldens høydepunkter. Det låter rett og slett skikkelig ålreit.
Med stålstrengsgitar er det rom for å dælje litt, og Sondre lar seg ikke be to ganger. Han sitter i sofaen og gynger, headbanger, og kliner til på gitaren under «Sleep on Needles». Stakkars naboer, heldige oss!
Etter drøyt tre kvarter spiller han «Two Way Monologue», og da er det lett å se for seg folk synge med der hjemme. Det er kjempegøy, mannen tar jo helt av der han sitter i sofaen. Etterpå er han svett i panna og sier at det begynner å bli varmt. Skylden for det legger han på duftlyset på bordet ved siden av seg selv, før han holder en tale om hvor viktig Brakkesyke 2020 er. Selv sitter han i en kjempeknipe om sommeren blir avlyst.
Helt til slutt spiller han dystre «I Love You Because It’s True», og runder av en utrolig fin time. Hjemmeisolat føles plutselig ikke så verst med Sondre som selskap.
Petter Brønstad | Musikkblogg 