For ganske nøyaktig 20 år siden kom Nemesis Divina, Satyricon-skiva som på mange måter skulle bli sjangerdefinerende for svartmetallen. I forbindelse med den gjorde de også sin første konsert for et utsolgt Rockefeller, en bragd de skulle gjenta 20 år senere. Nå er Nemesis Divina tatt ned fra Spotify fordi albumet remastres og gis ut på nytt, så det var lettest å høre låtene live.
Ganske tidlig, allerede klokken 22, tok Satyricon over for The Good, The Bad and The Zugly, et av Norges beste liveband. Publikum var ekstatisk allerede før Satyricon gikk på scenen. Først ut for kvelden er The Rite of Our Cross, som ikke er fra Nemesis Divina i det hele tatt, men som sørger for god stemning over hele Rockefeller. «Mine damer og herrer, dette blir en fantastisk kveld,» sier Sigurd Wongraven etterpå, før han introduserer trommeslager Frost, som setter i gang med Now, Diabolical fra samme album.
Black Crow on a Tombstone er neste låt ut for kvelden, og den er selvsagt heller ikke fra Nemesis Divina. Sigurd Wongraven tok frem gitaren for første gang denne kvelden, og det er lett å mistenke at Satyricon-sjefen hadde planer om å stå på scenen en god stund. En av de mest poppa låtene, Nekrohaven, bidrar sammen med The Pentagon Burns og To the Mountains ytterligere til hitparaden mens vi venter på Nemesis Divina.
Så kommer det: Omtrent én time inn i konserten sitter keyboardisten alene på scenen og spiller, og det er på tide med Dawn of a New Era fra kveldens tjueåring. Å oppleve den live er som å være midt i helvete, med rødt lys overalt, tykk røyk på scenen og etter hvert intense strobelys. For anledningen er rekkefølgen endret litt, så Du Som Hater Gud er neste låt ut. Plutselig er det ikke så vanskelig å skjønne at svartmetall er en av de viktigste kulturelle eksportvarene våre her til lands.
Immortality Passion og tittelsporet Nemesis Divina låter fett som bare det, men det er én låt alle har ventet på, og det er det soleklare høydepunktet på albumet, nemlig Mother North. Like før midnatt kom den endelig, og absolutt hele Rockefeller brølte gitarriffet så høyt at bandet nesten ble overdøvd, og vi snakker forresten om et svartmetallband. De pleier å være ganske høylytte.
Det som kanskje skiller året konsert fra debuten for 20 år siden er at svartmetall virker å ha blitt stuerent. Det var ikke bare folk som så ut om metallfolk som gikk på konserten, men ut fra publikum å dømme kunne dette vært et hvilket som helst band.
Sjangeren har kanskje blitt allemannseie, men Nemesis Diva står fremdeles som en påle – både på skive og live!
Petter Brønstad | Musikkblogg 