
OnklP & De Fjerne Slektningene: Slekta III
VG meldte det med overskriften «gir ut narkolåt på sjokkplate», og leverte med det tidenes mest tabloide tilnærming til et plateslipp. Uten forvarsel annet enn for omgangskretsen til bandet dumpa Slekta tredjealbumet ut i alle kanaler ved midnatt, og resultatet, det er helt ålreit.
De har ikke gått for en ny «Styggen på ryggen» denne gangen, og det synes jeg er helt innafor. Slekta III ligger ikke på like høyt nivå som eneren og toeren, men det er nok å ta av her også.
Høydepunktet er «Alltid meg», som har både punk-, ska- og fotballreferanser, som selvfølgelig er nøkkelen til suksess. Også «B-film» er interessant, og den oser radiotid frem mot jul, men låta i seg selv er svak.
Slekta IIIs største snakkis blir nok «Narkour», som også er en av de sterkeste låtene. Der parkour handler om å løpe på vegger handler «Narkour» mer om å møte veggen som følge av narkomisbruk.
Utover de nevnte låtene er skiva helt på det jevne til Slekta å være, men de har sluppet tre skiver på under halvannet år, så de har mer enn nok låter å ta av. Slekta IV kommer nok snart, det finnes låter vi har hørt live som ikke er med her, heller.