Turnérunden som kommer i kjølvannet av Hadeland Hardcore kommer til å bli en ren parademarsj, med nytt låtmateriale og Norges mest karismatiske vokalist i front.
«Who will save Scandirock?» åpner The Good, the Bad and the Zugly (GBZ), og det er et retorisk spørsmål. GBZ har toppa laget siden sist og fått med illsinte Ivar Nikolaisen, kjent fra Silver, på vokal. Er det én mann som bryr seg om skandirockens fremtid, er det nemlig ham.
De to neste låtene er singlene fra albumet, «Way out west» og «Hate will get us everywhere», som begge vitner om at GBZ har tatt et steg vekk fra å være den møkkete lillebroren til Turboneger. Det til tross for at mange akkordprogresjoner på Hadeland Hardcore kunne vært signert Turboneger anno 1996. For eksempel er ikke åpningsriffet helt ulikt introen til Turbonegers «Bad mongo».
GBZ er omtalt som det eneste bandet hvor alle medlemmene har en psykisk lidelse. Men selv om psykologen(!) og eksvokalisten Lars Dehli er ute av bandet, virker det som om de fortsatt er forstyrra nok. «Partyfest & apathy» er ett av skivas høydepunkter, og den vitner om at psykisk helse og pønkrock er en sunn miks. Selv om Anti World Music fra 2013 var den beste norske pønkeskiva på minst 15 år da den kom, har GBZ klart både å følge opp den og å fornye seg. «Den vanskelige andreskiva» er et begrep forbeholdt tapere.
Det er ikke de politiske tekstene som står mest sentralt i GBZs uttrykk, men en halvtime men ren og rå pønk av beste sort. Turnérunden som sikkert kommer i kjølvannet av Hadeland Hardcore kommer til å bli en ren parademarsj, med nytt låtmateriale og Norges mest karismatiske vokalist i front.
Petter Brønstad | Musikkblogg 