Hardcorebandet Haraball har fått gode kritikker for sitt nyutgitte album, «Half Tux», og er klare for oppvarming til Øyafestivalen på Mono. Dette blir Kongsberg-bandets fjerde opptreden i forbindelse med Øya, på tross av at de kun har holdt på i tre år.
Det for tida Oslo-baserte bandet har bakgrunn fra straight edge-miljøet, men har med årene moderert seg noe. De er beryktet for aggressive og høylytte liveopptredener, og ser fram til å spille på nok et Øya-arrangement.
– Klubbøya er jo helt topp, man kan starte festen når man er ferdig. Det er etter min mening den beste måten å oppleve Øyafestivalen for oss som band, sier vokalist Jon Eivind Eriksen.
Tilbake til start
Haraball spilte senest på Øyafestivalen i fjor. Gitarist William Øbergog forklarer at det er spesielt å bli booket til festivalen to år på rad.
– Det er veldig sjelden at band spiller to år på rad, og vi har heller ikke den store allmennappellen, mener William Øberg, gitarist i bandet.
– Men noe som er litt morsomt, er at vi etter årets festival har spilt fire ganger på Øya, selv om vi bare har vært aktive i tre år. Det første året spilte vi på Klubbdagen, og nå er vi på mange måter tilbake der det begynte, utdyper Eriksen.
Nytt album
13. juni slapp Haraball fullengderen «Half Tux», som har fått god kritikk fra musikkpressen.
– Nå begynner det å ligne noe, det er helt klart den beste skiva vi har gjort. Den er mer spennende, variert og interessant enn det tidligere arbeidet vårt, sier William Øberg.
Jon Eivind Eriksen er enig, og forklarer at det var større ro rundt innspillingen denne gangen enn de har vært vant til fra de tidligere platene.
– Vi brukte det vi hadde tjent på utstyr, og vi tok oss god tid til å lytte igjennom råmikser. Denne gangen ventet vi rett og slett til ting var klart, og har fokusert på å utvikle oss, forklarer Eriksen.
«Half Tux» er en av de mest spennende hardcoreutgivelsene som er kommet i år, og sjangeren skal være svært vanskelig å mestre.
– Det er ikke laget noe bra hardcore siden tidlig på 80-tallet, med unntak av de bandene som nærmer seg det lydbildet man stort sett opererte med da, forklarer Eriksen.
– Man må rett og slett kunne pensum, og vite hva man er og skal være inspirert av. Har man hørt mye på Refused, blir det en annen type hardcore, og det er ikke bra, supplerer William Øberg.
Tilhørighet
Hardcoresjangeren har alltid vært preget av et visst undergrunnspreg, og Haraball mener at det ikke går an å oppnå kommersiell suksess om man driver med hardcore.
– Men man føler at man har noe eget, noe felles, når man hører på denne musikken. Det er for spesielt interesserte. I tillegg er det ikke noe kommersielt potensial i det, musikken er undergrunn, men det er ikke et springbrett videre, forklarer Jon Eivind Eriksen.
Høstturné
Vegard Holthe, som spiller bass i bandet, er enig i påstanden.
– Dette er ikke musikk for massene, det er helt klart, sier han.
Snart legger Haraball ut på norgesturné supplert av et par konserter i Sverige og Danmark.
– Primært spiller vi i de store byene, i tillegg til noen av de mindre stedene som har litt «scene», sånn som Bodø og Porsgrunn, sier Eriksen.
En slik turné har vært planlagt flere ganger tidligere, men har av ulike årsaker falt i grus hver gang.
– Vi har hatt litt uflaks, men nå ser ting lyst ut. Vi gleder oss til å spille disse giggene, og startskuddet går i Tromsø i begynnelsen av september, sier Øberg.
Haraball reiser ut sammen med rekkekameratene Haust og Okkultokrati fra Fysisk Format, som begge har sluppet plate nylig.
– Fysisk Format tør å gjøre litt nye ting, og det er bra. Vi ser fram til å reise med Haust og Okkultokrati, som begge er bra band, og jeg tror alle kveldene kommer til å bli bra, avslutter vokalist Eriksen.
(Originalsaken ligger her: http://www.dagsavisen.no/kultur/klare-for-klubbdagen-1.287719)
Petter Brønstad | Musikkblogg 