Himmel og helvete med Hurula

Hurula: Pokalen
Det er knyttet store forventninger til svensken, som låter som en krysning av Ebba Grön og Håkan Hellström, men forholdene på Pokalen jobbet mot ham.

Han har til og med stilisert navnet sitt på samme måte som Thåström, eks-frontmann i Ebba Grön, ved å kutte ut fornavnet sitt. For et par uker siden slapp Hurula sitt fantastiske debutalbum Vi Är Människorna Våra Föräldrar Varnade Oss För, og på torsdag skulle låtene derfra fremføres for første gang i Norge.

«Allt Ska Försvinna», som også åpner albumet, var første låt ut for kvelden. Lyden var tidvis ganske dårlig, og Hurula låt skranglete. Det var ingenting å si på energien og innsatsen, men det låt ikke helt som det burde.

Heller ikke singelen «Sluta Deppa Mig» satt helt som den skulle. Etter hvert tok det seg imidlertid opp med «Om Jag Tänker Alls» og høydepunktet fra den nye skiva, «Skjut Mig». Også «Stockholm Brinner» funker som den skal.

Det er imidlertid et par ting som er spesielt med Hurulas livesett: For det første prater han ikke til publikum, med unntak av et «tack som fan» før ekstranummeret. For det andre sitter trommeslageren hans med solbriller på gjennom hele konserten, selv om hun strengt tatt ikke trengte det ikke på mørke Pokalen.

Mot slutten fikk vi Masshysteri-klassikeren «Låt Dom Hata Oss» og andresingelen fra den nye skiva, «22». Da hadde konserten virkelig tatt seg opp, og folk var fornøyde nok til at det ble ekstranummer etter en mikroskopisk pause. Helt til slutt fikk vi fantastiske «Det Er OK Om Du Glömmer Mig». Vi har ikke tenkt å glemme Hurula, bare den første halvdelen av konserten.

(Originalsaken ligger her: http://www.dbmag.no/himmel-og-helvete-med-hurula/ )