Hoffmaestro & Chraa: Rockefeller
Svenske Hoffmaestro går for å være et av Skandinavias beste liveband, og de viste hvorfor de har fått det ryktet på seg på Rockefeller. Riktignok var det veldig få som hadde tatt turen, men hei, mer plass å danse på for de mest ivrige.
Litt over ti kunne de ikke vente lenger, selv om salen var glissen, så da var det på med blålys og sirener, før Hoffmaestro kom løpende inn på scenen alle mann, akkurat som Mano Negra gjorde. Chraa er som vanlig i hundre, og veiver på skjerfet mens bandet setter i gang med Round It Goes. Bandet har øvd inn noe som kan minne om pyroeffekter med vannflaskene sine, og det er tydelig at de tar livejobber blodseriøst.
Chraa får etter hvert en Les Paul inn på scenen, og bandet spiller My Shoes. Han kaster den imponerende høyt når den skal tilbake til gitarteknikeren etter låten, og Mano Negra-referansene blir til Major Lazer-referanser under Out of Luck.
Det er rølpete allsang både på scenen og i salen på Highwayman, mens No Hay Banda fra fjorårets EP dessverre blir litt lunkent mottatt. Et av kveldens store høydepunkter var uten tvil Chraa Indian, som tilsynelatende alle kan og vil synge med på.
Etter en lang tale fra Chraa om antirasisme og inkludering spiller de et vers av Our Song, før de går over i dødsteite Young Dad. Under sistnevnte blir Chraa også tvunget til å crowdsurfe, han ble dratt ned fra scenen av en ivrig svenske. Hoffmaestro prøvde å få Rockefeller til å gjøre veggen under det som tilsynelatende var siste låt, The Storm. Imidlertid virket det ikke som om folk var klare for det, så det ble mer kos enn Wall of Death.
Selv om oppmøtet var heller labert, gjorde Hoffmaestro & Chraa stas på de som faktisk kom ved å spille kjempehiten Seize the Day som ekstranummer. Alle var i ekstase etter endt gig.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.com/anmeldelse/83675)
Petter Brønstad | Musikkblogg 