Bernhoft er tilbake med mål om å følge opp kjempesuksessen Solidarity Breaks fra 2011. Det skal godt gjøres, men det merkes godt at han har fokusert på det kunstneriske og har musikken i sentrum. Islander åpner med den fengende singelen Come Around With Me, og derfra og inn er det nesten tre kvarter med herlig, varm sommersoul. Funky Wind You Up, lettbente Freedom og melankolske Don’t Let Me Go følger like etterpå, og særlig sistnevnte er blant de beste låtene Bernhoft har levert siden tiden i Span. Neosoul er tilsynelatende tilbake, og Bernhoft viser på sistnevnte låt at han har knekt koden hva gjelder å balansere melankoli og melodi. Han viser at det går an å være rocka og kul uten å være høylytt og bråkete.
I tillegg viser han hvilket potensial som bor i ham som låtskriver på Philly-inspirerte One Way Track, som bygger seg pent opp som om det skulle vært en Gamble and Huff-produksjon. Blant de andre høydepunktene er perfekt produserte ESIWALK og I Believe In All The Things You Don’t – en veldig melankolsk låt, som ifølge Bernhoft selv også er full av håp. Loop-pedalen og beatboxingen fra livesettene er tonet mye ned til fordel for klassiske soularrangementer, og det kler Bernhoft anno 2014 like godt som hornbrillene.
Konteksthavet rundt Islander gjør at dette albumet er akkurat det vinterbleke kropper trenger. Den er gjennomført varm og fin, og Jarle Bernhoft viser at han har tatt store steg som musiker siden gjennombruddet med Span for ti–tolv år siden. Dette er ren klasse.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.com/anmeldelse/83388)
