Brandon Laine, vokalisten i Plague Vendor, høres tidvis ut som en blanding av Iggy Pop og Howlin’ Pelle Almquist fra The Hives, og resten bandet driver med skranglete postpunk. Den miksen funker bra, noe som har ført til at Plague Vendor nylig ble signert på Epitaph Records. Free to Eat åpner med singelen Black Sap Scriptures, som også er ett av høydepunktene på skiva. Det virker som de har blandet noen gotiske elementer i uttrykket sitt, som har utgangspunkt i postpunken.
Cursed Love, Hexed Lust er en låt som kan få en til å tenke på tidlige Misfits-låter, mens påfølgende Breakdance on Broken Glass er en fengende støyperle. Plague Vendor legger ingenting i mellom og durer igjennom sine ti spor på omtrent et kvarter, og de evner å skape en stemning med musikken sin. De mest minneverdige låtene er imidlertid de tre første – de som varer i ett minutt er over før man har rukket å danne seg et inntrykk av dem.
Likevel funker dette bra for den som liker skranglete, støyende postpunk.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.com/anmeldelse/83265)
