Steel Panther er puddelrockbandet du trodde du hadde glemt, men som ved nærmere ettertanke har en litt for grisete og morsom tilnærming til å skrive låter til at det er mulig å la dem i glemselen. Litt av humoren går på at de gikk glipp av gjennombruddet på 80-tallet, og det er først og fremst humor som er viktig for Steel Panther. De er et karikert puddelrockband, og puddelrockband er lette å karikere.
Singelen Party Like Tomorrow Is the End of the World viser omtrent hvor de legger lista. Det er mye sex, drugs & rock ‘n’ roll på denne skiva, og det er uten tvil snakk om flinke musikere. Spor som Pussywhipped, Gloryhole og selvforherligende The Burden of Being Wonderful bidrar til å forsterke inntrykket man har av Steel Panther som et bunnsolid, men ikke akkurat blodseriøst band.
Låtene på All You Can Eat er allsangvennlige, og det er låter som fungerer utrolig godt live, noe LA-gutta viste på Sentrum Scene i februar. Trenger du å føle deg litt white trash, er det bare å sette på All You Can Eat og synge med.
(Originalsaken ligger her.)
Petter Brønstad | Musikkblogg 