– Jeg er jo rockestjerne

…men Ida Maria har lagt ned flaska og blitt plukket opp av mannen bak Katy Perry. Er vi vitne til årets mest spennende comeback?

– Du har et innmari fast håndtrykk, vet du det? Jeg hadde også det før, knuste jo nesten hendene til folk, men nå har jeg blitt mer bevisst på det, så nå trykker jeg ikke så hardt.

GAFFA er i NRK-bygget og prøver å finne veien til kantina. Det er ikke verdens mest oversiktlige sted, men etter litt om og men finner vi etter hvert frem, ved hjelp av en kjentmann og hans magiske adgangskort.

– Å gå rundt her er jo som å gå rundt i en labyrint!

Ida Maria har en greie gående på Twitter, hvor hun skriver om livet som musiker under hashtaggen #rockstarproblems.

– Bakgrunnen for det er jo at det er en morsom hashtag. Jeg er jo rockestjerne, og da er det jo klart jeg er nødt til å skrive om det. Det har jo blitt en del opplevelser etter hvert.

For dem blant dere som ikke vet det ennå; Ida Maria har hengt med alle de kule. Iggy Pop har kora på Oh My God, for å nevne noe, og hun er nylig signa på Lava Records av grunnleggeren personlig. Lava står bak navn som Katy Perry, Jessie J og Lorde, men i år er Ida Maria fokus.

– Jason Flom, som driver Lava, har sagt til folka rundt at ”every day is a do-something-good-for-Ida-Maria-day”, det er jo litt kult. Han er litt av en karakter, en av de mer animerte figurene i bransjen, og veldig lite beskjeden. Han prater rett fra hjertet og rett fra levra, og vi går godt overens på grunn av min nordnorske natur.

Accidental Happiness

EP’en Accidental Happiness ble nylig sluppet, og det er ifølge Ida Maria selv mye mer i vente fremover.

– Disse låtene er bare toppen av isfjellet av låter jeg har laget. Jeg har jo laget flere album som ikke er kommet ut, og som kanskje aldri kommer ut, nå som jeg er på en major label.

Blant annet har hun også jobbet med Desmond Child i låtskrivingsprosessen. Det er mannen som var med på å skrive Bon Jovi-låta Living on a Prayer og Kiss’ I Was Made for Loving You.

– [Child] er en god venn av gutta i Bon Jovi, en ekte legende. Jeg har jo jobbet med noen legender, de som har opplevd de store tingene. Desmond ble styrtrik og bor i et slott, og vi så enormt mye materiell rikdom i USA.

Hun forteller at det var en interessant opplevelse, og at hun turnerte enormt mye i England da hun ble satset på der. Ida Maria sier at det aldri tok helt av i England, men tar det tilbake når hun kommer på at hun hadde en singel på 13.-plass der borte.

– Men England er et fysisk lite land, man kan lett gå lei av å turnere der. Vi kom til USA og skjønte hvor enormt stort det er, og jeg skjønte at jeg kommer til å takle å turnere bedre der. Det er mer å oppleve, mer plass, mer forskjellig, rett og slett.

Å male et lydbilde

Ida Maria er født med synestesi, som i hennes tilfelle betyr at hun ser musikk i farger. For henne er ofte vanskelig å forklare hvordan det er, fordi hun aldri har opplevd noe annet.

– Jeg antok jo at alle hadde det. Å skape musikk er en visuell prosess for meg, jeg maler et bilde, maler en melodi, legger lag på lag.

– Mange ting vi sier er jo synestetiske, sånn som når man snakker om et lydbilde. Man har en idé om at mennesket har fem sanser og at de ikke er sammenkoblet, det er ikke tilfelle. Spedbarn har synestesi, men koblinger i hjernen gror igjen etter hvert som man blir eldre, og da forsvinner det.

Men enkelte elementer med synestesien kan imidlertid være litt problematiske i låtskrivingsprosessen, forteller hun.

– Jeg kan bli ekstremt opptatt av en smak eller en lyd. Jeg kan sitte og høre på klangen i et piano i flere timer, og sånn sett er popmusikk en utfordring; man skal jo kommunisere med andre på et språk.

For henne handler det om å formidle et budskap med låtene sine, å si noe. Problemet med kommunikasjon er at det er umulig å forutsi hva den du kommuniserer med vil tolke fra det man formidler.

– Bra musikk er at lytteren ser det samme som det man skaper. Det er god formidling. Man må ikke glemme at man ikke er den eneste kunstneren, publikum deltar like mye i prosessen, man kan ikke forklare ferdig et kunstverk. Det er først et kunstverk når folk har hørt det, ellers blir det som et tre som faller i skogen uten at noen hører det, det eksisterer ikke som et kunstverk.

Mer i vente

Med tiden har Ida Maria roet seg ned ganske kraftig. Etter sigende skal hun ha gått på scenen i Boston for vel fem år siden, etter å ha tyllet i seg tolv øl og en helflaske Jack Daniels. Men det virker som alkoholproblemene er et tilbakelagt stadium, nå går det i Red Bull og kaffe før hun skal på scenen – som om hun trenger en energiboost.

For hun er produktiv som aldri før. Snart kommer det enda en ny EP, og det er også et nytt album rett rundt hjørnet. Den første singelen ventes i juni.

Men Accidental Happiness er et verk Ida Maria sier hun er stolt av. Ikke hovmodig, men stolt. Ifølge henne selv er det en rockeplate, men det er mye som skjer sjangermessig.

– Jeg klarer ikke forutse hvordan låtene skal bli, det er ikke sånn at jeg setter meg ned og sier ”nå skal jeg lage en sånn låt” og faktisk gjør det. Veien blir til mens man går, og det er viktig at man ikke står i veien for låta.

I år blir hun 30 år, og forteller at hun gjerne vil feire bursdagen på Nesna. Ida Maria vil gjerne ha vikingtema i selskapet sitt, men sier at hun ikke aner hvor hun er om et halvt år.

– Det jeg er sikker på er at jeg i hvert fall ikke vil sitte 2–3 år i en van i England. Man blir ikke lei av å reise, det er ingen like dager, det er mye artig og mye trist. Mange av festene er ville, vi er jo rockestjerne, men den lengste pausen vi hadde i 2007–2008 var på to uker. Det var litt drøyt.

(Originalsaken ligger her: http://www.e-pages.dk/gaffa/2014-4-NO/)