The Dogs: The Tears Are Voodoo
The Dogs har ett bein plantet i punken og muligens ett gravd ned seks fot under jorda, selv om garasjerocken deres er feelgood så det holder. Det er lett å tenke på tegneserieestetikken til band som for eksempel The Cramps når man hører orgelet drive frem melodiene på samtlige spor, og lydbildet er ikke så langt unna det vi kjenner fra band som The Murder City Devils. Dette kommer særlig til uttrykk på Calling Dad og dystre Do You Remember Me Now.
Likevel er skivas soleklare høydepunkt Armed and Fairly Well Equipped. En energisk kanonkule av en låt. The Dogs låter bra både når de spiller seige låter, som nevnte Do You Remember Me Now, og når de spiller uptempo låter som Shut Up. Det er fin dynamikk på skiva, og den er skranglete produsert, akkurat som en garasjerock-skive skal være.
Felles for bandene til Kristopher Schau er at det virker å være en fin sammensetning av musikere, han er god til å plukke folk. The Dogs blir neppe kastet av hundene av noen, for dette er skikkelig bra.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.com/anmeldelse/82661)
Petter Brønstad | Musikkblogg 