Wolves Like Us er et av få osloband som har et internasjonalt snitt over seg. Hardcorebandet har tidligere turnert med Kvelertak og følger opp 2011-skiva Late Love med et bunnsolid og seigt album.
Å skulle trekke frem enkeltlåter er i denne sammenhengen vanskelig, for Wolves Like Us har laget et helhetlig og koherent album med fin dynamikk hele veien igjennom. Det er Black Soul Choir som er verket, ikke enkeltlåtene. Den buldrende og aggressive stemningen de skaper innledningsvis på Days of Ignorance glir over i seige og klagende Three Poisons.
I Don’t Need To Be Forgiven dundrer videre med drivende riff og catchy refreng og eks-Amulet- og JR Ewing-trommis Jonas Thire sin harde tromming i bunn. Det er pompøst, det er melodiøst og det er ikke minst jævla tøft. Alle som likte de gamle bandene hans har god grunn til å gå hjem og sette på Black Soul Choir. Det er mange referanser å trekke til andre store navn også, som for eksempel Hot Water Music, Alice In Chains og Mastodon.
Selv om det blir urettferdig å fremheve enkelte av låtene er det kvalitetsmessig forskjell på noen av dem. Blant høydepunktene finner vi Your Word Is Law, mens When Will We Ever Sleep og den drøyt syv minutter lange sistelåten Thanatos Wins Again ikke når helt opp dit. Likevel, det er snakk om gode låter i sistnevnte tilfeller også, men det føles litt forutsigbart.
De rutinerte rockerne virker å være klare for store oppgaver på store scener i utlandet. Black Soul Choir er for bra for osloundergrunnen.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.com/anmeldelse/80731)
Petter Brønstad | Musikkblogg 