Rob Caggiano skulle egentlig bare produsere plata til danske Volbeat. Kjemien mellom danskene i Volbeat og newyorkeren Caggiano viste seg å være så god at Rob Caggiano ble gitarist på heltid. Mannen med den enorme manken tok en prat med oss før Volbeat skulle ut på scenen i Oslo Spektrum.
Volbeat er et av få skandinaviske navn som virkelig kan skryte av internasjonal suksess. De har på mange måter funnet sin egen sjanger ved å blande country-, rockabilly- og americanaelementer inn i metaluttrykket de har som utgangspunkt. De går for å være et av Danmarks råeste liveband, og de er ofte å se på Roskildefestivalen, sist under årets festival.
Siden platedebuten for snart ti år siden har lineupen bestått av vokalist, låtskriver og gitarist Michael Poulsen, trommeslager Jon Larsen og bassist Anders Kjøsholm. I tillegg har de hatt med forskjellige gitarister før Rob Caggiano i februar i år la beslag på plassen på permanent basis.
De er for tiden på en ekstremt omfattende turné, og de er også aktuelle med plata Outlaw Gentlemen & Shady Ladies, som kom ut før sommeren. Rob Caggiano produserte plata og la ned en og annen gitarsolo før han ble spurt om å bli med i bandet på heltid. Han måtte sove på det et døgn, og våknet grytidlig dagen etterpå for å fortelle Michael Poulsen at det ville vært ham en ære å bli en del av Volbeat.
Rob Caggiano er nok fortsatt først og fremst fra sin tid som gitarist i Anthrax, som sammen med blant andre Metallica ble regnet som en av «de fire store» metalbandene i verden. Sammen med Slayer og Megadeth dro de fire bandene på The Big 4 Tour, en omfattende verdensturne. Det virker som Caggiano trives i turnébussen, men han virker også som en høflig og hyggelig mann, og fortalte villig om sin tid i Volbeat.
Det første året
Samarbeidet mellom Volbeat og Rob Caggiano er omtrent et år gammelt nå, og han har utelukkende positive opplevelser og historier å dele fra sin tid i Volbeat så langt. Caggiano virker opplagt og uthvilt når han kommer inn i rommet og presenterer seg som Robert.
–Vet du hva? Det føles ikke som om det har gått et år en gang. Dette har vært en enestående turné, rett og slett. Jeg har hatt det så gøy med gutta i bandet, og det er veldig ekstatisk for å få være en del av det. Vi gjør mye kult sammen.
Tidligere har han fortalt om hvordan det var å spille i Anthrax. Medlemmene i Anthrax er rundt regnet omtrent ti år eldre enn Caggiano selv, og han uttrykte at han ikke fikk bidra med noe som helst i de kreative prosessene. Han fikk ikke være med på låtskrivingen, noe som for ham virket å være et stort savn.
–I Volbeat er det mer rom for gitarspilling, for å si det litt banalt. Ikke minst er det mer rom for min gitarspilling, noe jeg setter stor pris på. Men det beste ved å turnere med Volbeat er at det er mye fler chicks i salen enn jeg er vant til!
Å gå fra et band med en veldig distinkt sound til et band med en annerledes og om mulig enda mer særegen stil kan være en utfordring for en hvilken som helst musiker. Rob Caggiano mener på sin side at overgangen gikk knirkefritt.
–It just fit – det bare passet. Så enkelt er det. Jeg trengte ikke tilpasse meg i det hele tatt, og jeg vet at de andre gutta i bandet ikke har endret seg som musikere for å spille med meg. Vi er en gjeng fyrer som oppdaget at vi elsket å spille sammen, det klaffet med en gang.
«Elvismetal»
Å blande americanalignende elementer med et røffere musikalsk uttrykk er ikke noe Volbeat er alene om. Vi kan for eksempel nevne Social Distortion, som har vært kjent for å blande country-, rockabilly- og americanaelementer med punkrock, akkurat som Volbeat har blandet disse elementene med metal.
–Elvismetal, ja. Jeg elsker Elvis, og jeg elsker metal, så den merkelappen er ganske passende. Det fornærmer meg ikke i det hele tatt. Det er jo en ære å være en del av noe som blir nevnt i samme frase som Kongen av rock ‘n’ roll, er det ikke?
Michael Poulsen har hentet mye inspirasjon fra faren sin, som døde relativt tidlig. Faren skal ha vært en skikkelig arbeiderklassekar som satte artister som Johnny Cash, Jerry Lee Lewis og Elvis Presley høyt. Som tenåring fikk han sansen for metal, med navn som Metallica og Iron Maiden blant favorittene, og få år senere var Volbeat et faktum.
–Det er lett å se at Michael har hentet mye inspirasjon i låtskrivingen sin fra Elvis, Metallica, Misfits, Cash og så videre. Likevel er det noe unikt med måten alt er satt sammen på, og det er det som skiller Volbeat fra andre band i mine øyne.
Alltid på tur
Før Rob Caggiano begynte i Volbeat spilte han i Boiler Room, Anthrax og The Damned Things. Å dra på en beinhard og tilsynelatende endeløs turné virker som barnemat for amerikaneren. Han er rett og slett godt vant med turnélivet.
–Å være på turné med Volbeat er kult. Jeg er så vant til å turnere at det nesten er ukomfortabelt å være hjemme. Nå har jeg gått rett fra verdensturné med The Damned Things via turné med Anthrax til denne Volbeat-turneen. Det tar jo aldri slutt.
Volbeat legger imidlertid inn et hvileskjær i jula, og hadde bare én dato igjen på kalenderen i 2013 – obligatoriske Vega i København – da vi møtte Caggiano. Han fortalte at de planla å ha fri i desember og januar av hensyn til familiene, før det bærer av sted til Japan i februar.
–Det beste minnet mitt fra denne turneen var konserten vi spilte på Rock am Ring i Nürburgring. Publikum var bare helt insane, det var magisk å oppleve noe sånt, særlig etter å ha turnert så solid som vi har det siste året.
Med så mange konsertdatoer i kalenderen er det utvilsomt lite tid til å skape og spille inn ny musikk. For Volbeat virker fokuset snarere å være på Outlaw Gentlemen & Shady Ladies enn så lenge.
–Vi er i turnémodus akkurat nå. Vi vil se hvor langt vi kan dra det med Outlaw Gentlemen & Shady Ladies før vi går tilbake i studio. Det er jo mye morsommere å spille for folk enn å spille for en vegg i studio. Vi elsker jo å stå på scenen, Volbeat er et liveband.
Volbeat mot verdensherredømme
Volbeats Michael Poulsen har tidligere uttrykt misnøye overfor dansk musikkpresse med bakgrunn i at de knapt blir nevnt i danske medier. Dette til tross for at Outlaw Gentlemen & Shady Ladies oppnådde en sensasjonell niendeplass på Billboard Top 200. Volbeat er i ferd med å vokse seg virkelig store, og ut av skyggen til band som for eksempel Metallica.
–Når du legger det frem på den måten virker det jo som vi er i ferd med å få utløst potensialet vårt. Ja, jeg tror vi er i ferd med å bli store. Virkelig store. Men det er ikke noe poeng i å sammenligne oss med andre band for min del. Vi er Volbeat.
Mye av estetikken som er en del av Volbeat-pakka spiller på klassiske americanating, som for eksempel det å være en outlaw. Michael Poulsen har en sleik og noen tatoveringer som gjør at han lett kunne blitt plassert i front for et litt røft rockabillyband, og det å være en outlaw er ofte et ideal for country- og americanaartister som Johnny Cash.
–Å være en outlaw vil jo, for å oppsummere betydningen, si at man lever litt på kanten av loven. Det kan bety at man er kriminell, uten at det betyr at vi er befattet med noe slikt. En outlaw er en som ikke lever trygt, og å leve trygt er kjedelig. Derfor er vi outlaws.
En outlaw er historisk sett en person som ikke er beskyttet av loven, og i det ville Vesten var det en person som det var lovlig å drepe. Å bli dømt til lovløshet var følgelig en av de strengeste straffene man kunne bli idømt, og følgelig var lovløse – outlaws – alltid på flukt, alltid på reise.
Sånn sett passer betegnelsen outlaw elvismetal på et band som Volbeat, som er på en tilsynelatende endeløs turné og virker å trives med det.
(Originalsaken ligger her: https://itunes.apple.com/no/app/desibel-musikkmagasin/id509846239?ls=1&mt=8)
Petter Brønstad | Musikkblogg 