Den danske elektronikaveteranen Anders Trentemøller sitt nyeste album Lost skiller seg fra hans tidligere utgivelser ved å være litt seigere, mørkere og mindre houseorientert. Det gjør seg. Og ifølge dansken var det et album som bare måtte lages, og denne gangen er det også gjennomgående mer vokal på plata enn det har vært på tidligere utgivelser.
— Jeg begynte umiddelbart etter en omfattende verdensturné. Jeg savnet å skape noe, trengte å skape noe nytt, rett og slett. Denne gangen tok jeg utgangspunkt i sterke melodier, og følte at melodiene trengte menneskestemmer for å oppnå sitt potensial.
Marie
Han har brukt utallige timer i studio for å finne den riktige sounden, og forteller videre om noen av utfordringene han møtte.
— Det var en utfordring for meg å få blandet instrumenter og vokal, det er ikke noe jeg har gjort så mye tidligere. Vi strukturerte låtene rundt melodiene, så prøvde vi å legge til bandfølelsen. Bandet er jo mine venner, så det var utrolig gøy å jobbe slik.
Med seg på turné har han sin faste vokalist Marie Fisker, og Trentemøller forklarer at han ikke kan ha med folk som Kazu Makino og Sune Rose Wagner, som var blant gjestevokalistene på Lost, på turné. De er jo opptatt med sine egne prosjekter.
— Derfor må låtene endres litt når vi tar dem med på veien. Vi fokuserer på melodiene, og siden det er Marie Fisker som synger så å si alt sammen live, var det viktig at vi klarte å gjøre sangene til hennes sanger. Bare da blir uttrykket naturlig nok.
Trentemøllers villeste opplevelse
Etter konserten på Sentrum Scene i høst var kun én dato igjen på Trentemøller-turneen, og det var på hjemmebane på Vega i København. Lineupen består av to gitarer, bass, trommer, Marie Fisker på vokal og Trentemøller selv på tracks og keyboard. Tidligere har han vært mer som en DJ, blant annet da han toppet Roskilde-plakaten i 2009.
— Den Roskilde-greia var en »once in a lifetime»-opplevelse. Det var en engangshendelse, så derfor syntes jeg det var greit å mikse andres musikk, og det fungerte utrolig godt. Likevel er det ikke noe jeg vil gjøre igjen, fordi lidenskapen min først og fremst er min egen musikk. Jeg er lei av å være han partyfyren. Men jeg angrer ikke, altså!
Han forklarer videre at å spille på Orange Scene på Roskildefestivalen den villeste opplevelsen han har hatt, og det er ikke vanskelig å se for seg. Han fikk 65.000 mennesker til å danse halve natta, og det er et godt stykke fra begynnelsen på Zoo Bar i København.
— Zoo bar, ja! Det var der det hele begynte. Der satt jeg med noen små trommer og en synth med en kamerat som var DJ; det var der jeg lærte å spille over spor med mine egne instrumenter. Vi hadde mange morsomme jamsessions der nede.
Supermarkedsynths
Ryktene vil ha det til at han kjøpte sin første plastsynth på supermarkedet Føtex en gang på slutten av nittitallet, og at han begynte å jamme på Zoo Bar mens han jobbet i barnehage. Det skulle gå noen år før han kunne leve av musikken alene.
—Jeg fikk etter noen år et kunstnerstipend av den danske regjeringen, og da kunne jeg endelig slutte å jobbe i barnehage ved siden av. Det var virkelig et vendepunkt i kraft av at jeg kunne fokusere all min energi på musikken, og det hjalp meg å komme skikkelig i gang.
Noen år før den tid innså Anders Trentemøller at også andre mennesker enn ham selv likte musikken han lagde. Plutselig var musikken sluppet på markedet, men situasjonen for electronica-artister var ganske annerledes i begynnelsen av Trentemøllers karriere.
— På den tiden hadde vi jo ikke Soundcloud og lignende delingstjenester, men internett bidro til at man kunne spre musikken verden over. Plutselig kunne folk i Australia høre min musikk, og med internett fikk vi jo også piratvirksomhet og lignende. Likevel måtte man være mer nerdete for å sette seg inn i ting da, for bare ti–femten år siden.
Helheten
Trentemøller sverger fortsatt til vinyl, og forklarer at det er en sterkere opplevelse knyttet til å ha en fysisk kopi av verket du vil lytte til. Det gjør også at han fokuserer på andre ting enn enkeltlåter når han skriver musikk.
— Med Spotify blir det fort sånn at man hører et album, tar et par låter og slenger dem i en spilleliste for så å glemme resten av plata. Jeg vil at mine album skal være koherente og sammenhengende, slik at det er hele albumet som er et verk, ikke bare enkeltlåtene.
Han mener dette gir en annen opplevelse både for den som skaper musikken og den som skal oppleve musikken, samtidig som det er mer krevende å skape et godt album enn en god låt.
— Kall meg gjerne litt gammeldags, men slik vil jeg jobbe. Uansett.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.no/musikk/artikler/78817/intervju-trentemoller/)
Petter Brønstad | Musikkblogg 