Låt for låt er det en del bra å ta av her, for eksempel står monsterhiten Wake Me Up med Aloe Blacc på vokal godt alene. Svenske Tim Bergling vet hvordan han lager en fengende låt, det er det ingen tvil om. Særlig You Make Me med Salem Al Fakir er kul å høre på, godt produsert og ikke minst godt skrevet. Problemet denne gangen er resten av plata, som bare tidvis fenger som helhet.
Men så – Hey Brother blir bare teit og simpel, Nile Rodgers har ikke bidratt til en ny Get Lucky på Lay Me Down, og det er litt for mange banale breaks på True som helhet. Flere av låtene kommer til å fungere fett blant all russen på Tryvann, og mange kommer også til å havne på hitlister. Likevel føles dette som en samleplate, ikke et gjennomtenkt album. Men det var kanskje poenget.
Avicii har kommet opp med mange skamløst fengede melodier og gode ideer på True, men de drukner litt i hverandre.
(Originalsaken ligger her: http://gaffa.com/anmeldelse/76717)
