Green Day: Ullevål Stadion (30.6.2013)
Green Day leverte på sedvanlig vis et vanvittig punkrockeoperashow. For andre gang på bare tre år på Ullevål Stadion viste Billy Joe Armstrong, Mike Dirnt og Tré Cool hvilken institusjon av et liveband de er.
På slaget halv ni dundret Ramones’ «Blitzkrieg Bop» ut av høyttaleranlegget på Ullevål Stadion, og den rare rosa kaninen Green Day har med seg på tur entret scenen for å hoppe rundt. Rett etterpå entret Billy Joe Armstrong og co. scenen til temaet fra The Good, The Bad And The Ugly, og de lot ikke jubelen stilne før de satte i gang med «99 Revolutions», som også er tittelen på turneen.
Stadion bar preg av litt glissent oppmøte, og det må ha vært plass til mange fler. Like etterpå var det klart for «Know Your Enemy» fra 21st Century Breakdown. Da ble det også klart for de av oss som hørte på at lyden ikke var toppklasse, uten at det så ut til å legge noen demper på stemningen. Ullevål Stadion er ikke et sted for punkrock, men det går an å engasjere publikum på andre måter, for eksempel ved bruk av røde trikoter og norske flagg.
Tré Cool så konsekvent inn i kameraet til venstre for seg konserten igjennom, og er noe så sjeldent som en trommeslager som er en av frontfigurene i bandet, noe som blir spesielt tydelig under «Stay The Night». Billy Joe Armstrong lover at de «(…) gonna play all night long», men det visste vi var løgn. På Stadion må det nemlig være stille før 23, men det hindrer ikke Green Day i å gi alt frem til da.
En gutt på fem-seks år blir tatt med opp på scenen og svøpt i et norsk flagg under «Letterbomb», og han så ut til å kose seg stort, selv om det kanskje er litt skummelt å stå foran så mange skrikende folk. Green Day dundrer gjennom «Oh Love» før et av kveldens høydepunkter, «Holiday», sto for tur. Her var det allsang både på matta og på tribunene, og stemningen nådde et slags klimaks.
Av andre høydepunkter verdt å trekke frem, bør «Murder City» og «Hitchin’ A Ride» nevnes, og Billy Joe Armstrong skyter også T-skjorter med en slags luftkanon mot publikum under «St. Jimmy». Under «Longview» får også en fan spille litt gitar med gjengen på scenen. Han kunne ikke låta, var ikke så veldig god til å spille gitar, men så ut til å kose seg fælt der oppe før han stagediva ned igjen. «You suck,» fikk han høre fra Armstrong, og det var vel i og for seg en treffende bemerkning.
I mine øyne er «King For A Day» den aller beste livelåta til Green Day, og det får Ullevål Stadion føle når de drar den i gang. De gjør ofte en medley hvor de leker seg med temaet fra «King For A Day», Isley Brothers’ «Shout», «Always Look On The Bright Side Of Life», «(I Can’t Get No) Satisfacion» og «Hey Jude». Dette funker som bare det også på Ullevål. Etter «X-kid» og «Minority» tar bandet en velfortjent, men kort pause og gjør ekstranumrene «American Idiot», «Jesus Of Suburbia» og «Brutal Love» til øredøvende jubel.
Green Day leverte et kanonshow, og det er ingen tvil om at punkrock er best live. Arrangøren må imidlertid skjerpe seg. Her var det maktsyke vakter, ingen kortterminaler i kioskene eller barene og et cashless-system som viste seg ikke å være delelig med noen av prisene i baren. I tillegg til dette var lyden tidvis helt krise, og ting som dette må man kunne slippe når man betaler 6–700kr for en konsert. For publikummere vil det nok føles merkelig å måtte betale en femtilapp bare for å ha penger å bruke på lunken øl som koster mer enn den gjør på Tjuvholmen.
Likevel var Green Day for andre gang på tre år midtpunktet i verdens fineste nabolag, og de viste nok en gang at deres punkrockeoperashow fungerer svært godt live.
(Originalsaken ligger her: http://www.dbmag.no/green-day-pa-en-gra-dag/)
Petter Brønstad | Musikkblogg 