Alle snakker om den Sex Pistols-gigen på Pingvin for drøyt tretti år siden, og det er ikke utenkelig at Turbonegro på Mono går inn i historien som en konsert alle sier de var på. Vi var litt over 200 til stede.
Det føltes som en historisk hendelse, og vi hadde hengt på Mono i flere timer sammen med et par hundre skinn- eller denimkledte konsertgjengere da døra ble stengt og ingen kom inn. «Går du ut og røyker, kommer du ikke inn igjen,» fikk man høre av vakta. Vi slo i hjel den siste halvtimen før konsertstart i baren, før «I got a knife» dundret ut av PA-anlegget.
Turbonegro har rett og slett fått seg en gjenreisning med Tony Sylvester på vokal og Tommy «Manboy» Akerholdt på trommer. Dette er en av de beste Turbo-utgavene jeg har sett noensinne, og det var ikke vanskelig å forstå at konserten på Mono var en eksklusiv greie. De kjørte på med låter fra Sexual Harassment, som for eksempel «Hello darkness» og «Mister Sister».
Det er nettopp det som gjør at nye Turbonegro så potent og bra:Tony Sylvester prøver ikke på noen måte å kopiere Hank von Helvete, men gjør sin egen greie. Det er blitt et helt nytt band med ham på vokal, og det nye bandet er mye bedre enn de var på tampen med Hank. «Dude without a face», et av kveldens mange høydepunkter, viser virkelig hva Tony Sylvester står for som frontmann og hva Turbonegro står for som liveband. Dette var rett og slett knallhardt.
Alle kjenner vel til historien om blodfanen som ble Turbonegro-vokalist, og det er derfor nærmest som en hyllest å regne når nye Turbonegro avslutter den altfor korte halvtimesgigen sin med «The age of Pamparius» fra legendariske Apocalypse Dudes. Man kan mimre litt og tenke tilbake på hvor kule de var for noen år tilbake før alt rakna, men det er en tilbakelagt epoke nå. Turbonegro reiser seg nok en gang, og de kommer til å peise på som aldri før. Heldigvis.
Petter Brønstad | Musikkblogg 