«That’s right, y’all – give them bitches the motherfuckin’ middle finger»

«That’s right, y’all – give them bitches the motherfuckin’ middle finger». En analyse av Tupac Shakurs «R U Still Down? (Remember Me)».

«Rap is often more or less all ethos and exordium» (Leith 2011, s. 85). For mange kan dette late bade gresk og latin, og det er i og for seg riktig. Kort fortalt har vi her å gjøre med to sentrale og antikke begreper i retorikken: Ethos betegner en talers troverdighet, hvordan taleren fremstår med tanke på moralsk karakter og troverdighet; exordium brukes ofte for å betegne hvordan taleren innleder seg selv og gir publikum en forsmak på hvordan vedkommende vil fremstille seg i den kommende talen (Eide 2004, s. 64, 68). «R U Still Down? (Remember Me)» er en av de mange låtene signert Tupac Amaru Shakur, heretter Tupac Shakur, som ble gitt ut etter hans død, og denne ble gitt ut så sent som i 1997 på albumet med samme navn (2pac 1997). I det følgende skal vi se på hvordan Tupac Shakur klarer å strekke en langfinger opp av graven, rettet mot kritikere, fiender og med Tupacs egne ord «old hoe ass fake ass niggaz», og hvordan den samme langfingeren griper tilbake i både tid og kulturhistorie. I tillegg benyttes en tekstanalysemodell inspirert av partituret for å kunne ta grep om både musikken og den verbalspråklige teksten i «R U Still Down? (Remember Me)» Først litt fakta av både høy- og lavkulturell art.

He’s a fly guy. Med drøyt ti års mellomrom var det to «fly guys» som gjorde visuelle inntrykk på mange seere på vidt forskjellige måter. Først ut var den fiktive figuren Jack Spade i blaxploitationparodien I’m Gonna Git You, Sucka med bl.a. Isaac Hayes, en slags harselas med flere av de medvirkende skuespillerne og deres tid som svarte helter på 1970-tallet (Wayans 1988). I 1998 dukket en overkompenserende hvit fyr opp i Offsprings musikkvideo Pretty Fly For A White Guy (YouTube 2010). Offsprings låt og musikkvideo handler om en hvit fyr som oppfører seg som om han skulle vært svart etter fordommene ofte fremstilt i blaxploitationparodier som I’m Gonna Git You, Sucka, akkompagnert av tekstlinjer som «gonna play the field, keep it real». Det er nettopp musikken som er viktig i den følgende gjennomgangen; soundtracket til I’m Gonna Get You, Sucka er nemlig Curtis Mayfield-låten «He’s a fly guy» (Mayfield 1990). Den oppmerksomme lytter vil umiddelbart legge merke til at Mayfield-låten høres mistenkelig ut som en låt av Tupac Shakur, «R U Still Down (Remember Me)». Og det er nettopp dette som er poenget: Tupacs post-mortem-hit «R U Still Down (Remember Me)» er mer enn bare et rop om oppmerksomhet. Sammenhengen mellom 1990-tallets Tupac-låt og harselasen med 1970-tallet i I’m Gonna Get You Sucka er nettopp Curtis Mayfield, som er en av opphavsmennene til blaxploitationsounden (George 2009, s. 138ff). Mayfield-låten «He’s a fly guy» er sampla ganske heftig den nevnte Tupac-låten, og vi kan derfor si at de både er polyfone og intertekstuelle for å bruke begreper fra både musikkvitenskapen og tekstlingvistikken. På norsk sier vi gjerne flerstemmig i stedet for polyfon, og vi kan godt kalle intertekstualitet for flerstemmighet også. Prinsippet er det samme: I Tupacs låt «R U Still Down (Remember Me)» slipper flere stemmer enn Tupacs til orde, noe vi skal se nærmere på med en tekstanalysemodell inspirert av Johan Tønnessons partituret (Tønnesson 2008, s. 96–114).

Kulturell kontekst. For å forstå hvordan «R U Still Down? (Remember Me)» er et uttrykk for noe eget, må vi også se på hva den ikke er, for å ha et sammenligningsgrunnlag. For eksempel kan vi si at låten er en måte å uttrykke svart ungdomskultur eller blackness på, som et motstykke til whiteness (Ogbar 2007, s. 6). På den måten kan vi også si at den hvite fyren som ble nevnt i forbindelse med Offspring-musikkvideoen tidligere har et problem med tanke på det å holde det ekte – keepin’ it real. For å forstå hvorfor vi skal le av den hvite wannabe’en i musikkvideoen, kan vi for eksempel hos Michael P. Jeffries lese om black authenticity-begrepet (Jeffries 2011, s. 68–76). I tillegg er det viktig å påpeke at blackness-begrepet ikke kun gjelder svarte mennesker og afrikanere; men at det kan gjelde som en fellesbetegnelse på de menneskene som har «forstått» hva som er galt med verden og hvordan den må endres (Gilroy 2011, s. 200). Blackness kan sies å dekke en slags form for diaspora, hvor man har rekontekstualisert det å være eller eksistere som svart, eller afrikaner, inn i den vestlige verden. På grunnlag av det kan vi kanskje snakke om blackness som en diskurs, eller en institusjonalisert tenke-, tale- og væremåte, snarere enn en betegnelse for svart ungdomskultur alene. Den hvite fyren i Offspring-videoen oppfyller en del av kravene til diskursen blackness i så måte, men han faller igjennom med sin manglende autentisitet. Vi tror ikke på ham, noe som er et resultat av at han prøver for hardt å være real.

Tupac Shakur fremstår som en representant fra gata, en representant for «thug life»-mentaliteten man ofte forbinder med å være trofast mot ghettoen og miljøet han etter eget utsagn kommer fra, noe som ofte er et viktig element i både rap og hiphop (Jeffries 2011, s. 62). Dette understøttes for Tupacs vedkommende utsagnet «I came up/out the gutter, never changed my style». Noe som er helt sikkert er at den hvite fyren i Offspring-videoen, som er eksempelets representant for whiteness-begrepet, ikke kommer fra ghettoen. Han holder det ikke ekte. Det motsatte kan vi kanskje si om Tupac, som beskriver situasjonsforskjellen mellom et tekstuelt før og et fiktivt nå med følgende linje: «I didn’t have to run, now I’m duckin from the gun yellin, ‘One-Time’». En retoriker vil si at dette virker troverdig, fordi han tross alt ved låtens utgivelse allerede hadde blitt skutt og drept, noe som fører oss til situasjonen teksten ble skapt i.

Situasjonskontekst. Det er vanskelig å sette seg inn i situasjonskonteksten som omgir «R U Still Down? (Remember Me)» av flere grunner, den viktigste at Tupac Shakur allerede var død da den ble produsert i studio. Likevel kan vi trekke noen antagelser ut fra selve teksten; han utfordrer motstanderne sine med første linje: «Now up and at em, it’s on/I was raised to be strong». Tupac vil altså fremstille seg selv som sterk, et vanlig trekk blant de som hevder å være fra ghettoen, og dette underbygges nettopp av hans mangel på dødsfrykt: «I seen the future and it’s hopeless».

I tillegg må vi se på situasjonen leseren eller mottakeren av teksten befinner seg i, og hvordan den har blitt oppfattet siden den kom ut. Overraskende nok er kjernepublikummet for rap og hiphop hvit middelklasseungdom (Ogbar 2007, s. 135). Kritikken rettet mot Tupacs person av personer som Bob Dole og C. Dolores Tucker angriper ofte det hypermaskuline og voldelige i Tupacs tekster. Kanskje kan det hevdes at disse personene selv før Tupac Shakurs død var for gamle til å forstå kompleksiteten i rap og hiphop (Ogbar 2007, s. 121). Selv om de ofte er voldelige, og selv om Tupac ofte fremstiller seg som en voldelig fyr, er gjerne refrenget hos Tupac-fansen at de «kjenner seg igjen» i hans tekster. På den måten er det et paradoks at kjernepublikummet er hvit middelklasseungdom. Jeffrey Ogbar stiller et retorisk spørsmål som er relevant i denne sammenhengen: «Why the anger?» (Ogbar 2007, s. 1).

Intertekstualitet og polyfoni. I tillegg til de personene som helt åpenbart slipper til orde i «R U Still Down? (Remember Me) – Tupac med sin stemme, Mayfield med sin musikk – er det en rekke andre personer som mer eller mindre direkte slipper til. La oss begynne med Tupacs mor, Afeni Shakur. Rent formelt sett var det faktisk hennes fortjeneste at låten i det hele nådde offentligheten, fordi hun drev Amaru Entertainment, som slapp låten på markedet. I tillegg var Tupac Shakur et sønn av en politisk aktivist, og oppkalt etter inkaindianeren Tupac Amaru, som levde på 1400-tallet (Ogbar 2007, s. 144). Som opprører og revolusjonær figur, rett og slett en outlaw, kan vi derfor si at peruvianeren Tupac Amaru kommer til orde og gjenoppstår gjennom Tupac Shakurs skikkelse – om enn kun gjennom Shakurs ord.

Tupac Shakur lar også fiender og kritikere slippe til i teksten: «I wrote this for my critics and my enemies». Uten å navngi noen, kommer disse til orde ved tidligere å ha kritisert eller truet Tupac. Dette kan vi hevde fordi teksten kan anses å være et tilsvar til kritikken mot Tupacs person, dette er med andre ord Tupacs forsvarstale. Ovenfor ble det også nevnt at «R U Still Down? (Remember Me)» kunne stå som representant for blackness og svart ungdomskultur. For enkelhetsskyld kan vi gjøre som plateselskapet og plassere teksten i sjangeren «rap/hiphop», og trekke konklusjonen at Tupac representerer svart ungdomskultur gjennom denne sjangeren. Kritikerne kan da være representanter for musikkbransjen, representanter for «white corporate America», som C. Delores Tucker kaller det:

The white music industry has always denigrated the black community. White corporate America has always feared the black male. It wants to suggest black males are inhuman thugs. (Jeffries 2011, s. 1).

Det er ingen hemmelighet at Tupac Shakur ble ansett for å være en trussel av mange, og dette medførte plager for ham selv. I teksten nevner han selv at alle kjenner ham som en «killa» og at telefonen blir avlyttet. Noen fryktet ham, uten at vi skal gå så dypt inn på dét.

Rapkultur. For å forstå uttrykket er vi som nevnt nødt til å forstå konteksten det er oppstått i, samtidig som vi må forstå konteksten det oppfattes i. Tidligere var vi inne på at det ville vært hensiktsmessig å plassere «R U Still Down? (Remember Me)» i sjangeren «rap/hiphop», men det kan fortsatt virke noe uklart hva dette egentlig betyr. Derfor vil jeg trekke frem dette skillet:

Implisitt i termen rap ligger det en klar forståelse av det lekne, den verbale sport i det å mestre språkets utrolige (og utallelige) muligheter kombinert med musikk og rytme. Hovedkonseptet er å fortelle en historie eller bibringe et (politisk) budskap. Rap kan karakteristisk nok også forstås som et akronym til Rythm-Aggresive Poetry. Rapen er en spesifikk musikalsk-poetisk aktivitet. Hip-hop er en livsstil. Rap er hva du gjør, hip hop er hva du er (…) (Aukrust 2004, s. 5).

Tupac Shakur er altså gjennom låten «R U Still Down? (Remember Me)» både en som utfører handlingen å rappe, samtidig som han er en representant for livstilen eller kulturen hiphop. I vårt tilfelle vil nok hiphop kunne representere være et uttrykk for svart ungdomskultur, og hiphop endrer utvilsomt samfunnet – på både godt og vondt (Ogbar 2007, s. 175).

En av grunnene til at rap og hiphop, spesielt rap, kan sies å ha så tung innflytelse på samfunnet som de har, er at de er med på å videreføre en flere tusen år gammel muntlig fortellertradisjon. Marcyliena Morgan har uttalt i et intervju med Regina Naasirah Blackburn at hiphop kan ta ethvert emne opp til diskusjon (Blackburn 2004). Dette gjør at kulturen hiphop fungerer som en diskusjonsarena, på samme måte som agoraen eller torget var det for antikkens retorikere. Blant dem kan vi trekke frem Demosthenes og måten han klarte å få tebanerne til å ta grep om sin egen livssituasjon og motvillig inngå et militært samarbeid med athenerne (Johansen 2008, s. 136). Demosthenes’ ord fikk med andre ord grekerne til å ta aksjon. På samme måte ser vi rappere i dag klare å bevege hele samfunnsgrupper der ingen andre blir lyttet til i samme grad.

Litteraturliste

2pac (1997). «R U Still Down? (Remember Me)» fra R U Still Down? (Remember Me). Spotify URL: 2Pac – R U Still Down? (Remember Me) [strømmedato: 1.11.2012]

Aukrust, Knut Hermundstad (2004). Me against the world. Avmaktens konfigurasjon i rapmusikken. URL: https://fronter.uio.no/links/files.phtml/525406902$616322212$/Litteratur/Aukrust+2004_prcent_3A+Me+Against+the+World [lesedato: 9.9.2012]

Blackburn, Regina Naasirah (2004). Preserving Hip Hop Culture. URL: https://fronter.uio.no/links/files.phtml/525406902$616322212$/Litteratur/Blackburn+2004_prcent_3A+Preserving+Hip+Hop+Culture [lesedato: 1.11.2012]

Eide, Tormod (2004). Retorisk leksikon. 2. utgave. Oslo: Spartacus Forlag

George, Nelson (2009). Hip hop Amerika. Oversatt av Jonas Bjørnebye. Oslo: Kontur Forlag

Gilroy, Paul (2011). «A Non-national Nation? Diaspora, Globalization and Human Rights» i Solomon, Thomas (red.) s. 185–200. Music and Identity in Norway and Beyond. Bergen: Fagbokforlaget

Jeffries, Michael P. (2011). Thug Life. Race, Gender, and the Meaning of Hip-Hop. Chicago: The University of Chicago Press

Johansen, Anders (2008). Talerens troverdighet. Tekniske og kulturelle betingelser for politisk retorikk. 4. opplag. Oslo: Universitetsforlaget.

Leith, Sam (2011). You Talkin’ To Me? Rhetoric From Aristotle To Obama. Suffolk: Profile Books

Mayfield, Curtis (1990). «He’s A Fly Guy – Original» fra Take It to the Streets. Spotify URL: Curtis Mayfield – He’s A Fly Guy – Original [strømmedato: 31.10.2012]

Ogbar, Jeffrey O.G. (2007). Hip-Hop Revolution. The Culture and Politics of Rap. Kansas: The University Press of Kansas

Tønnesson, Johan L. (2008). Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget

Wayans, Keenan Ivory (1988). I’m Gonna Git You Sucka. URL: http://www.putlocker.com/file/C4846C9C1E3467BA# [strømmedato: 6.11.2012]

YouTube (2010). Pretty Fly For A White Guy (Official Music Video HD).URL: http://www.youtube.com/watch?v=rQxDA6Z3cMo [strømmedato: 6.11.2012]