Det er ingen tvil om hvem som var Melafestivalens høydepunkt; Manu Chao fylte Rådhusplassen og vel så det da han kom til Oslo for første gang på fem år. Spørsmålet er om ikke Manu Chao med sitt band Radio Bemba er for mye for et gratisarrangement av denne typen, for her var det fullt kjør.
Som de fleste andre artister hadde Manu Chao tatt seg bryet med å lære seg både «takk!» og «takk skal du ha!» før han gikk på scenen. Han kom ut til en enorm folkemengde og en enorm hyllest, og Manu Chao så seg aldri tilbake. Punkebandet Radio Bemba, oppkalt etter kommunikasjonssystemet under den kubanske revolusjon, viste tidlig hvor skapet skulle stå ved å dundre inn i store hiter som «Me gustas tu» og «Mr. Bobby» i løpet av de første fem-seks minuttene. Bandet gjorde låtene i sløye reggaeversjoner, men de doblet tempoet midt i. Da skrudde de også på sirener, vreng og sjarm – Rådhusplassen var solgt.
å plate kan man høre hvordan Manu Chao legger forskjellige tekster og melodier over samme beat, og en liveopptreden er ikke ulik dette. Både nevnte «Me gustas tu», «Mr. Bobby» og senere«Machine gun» ble sunget over samme komp. I mange andre tilfeller kunne man beklaget at dette blir monotont og kjedelig, men det funker utrolig bra når Manu Chao gjør det slik. Bråket fra Radio Bemba tiltrakk også en del forbipasserende, noe som gjordeRådhusplassen så full at 12-trikken ikke kom forbi.
Uten å si særlig mye mellom låtene – det var det i og for seg ikke tid til i den evige medleyen – leverte Manu Chao hitlåter på løpende bånd. Bandet fikk sitt i kraft av «Radio Bemba» og «Tumba», energiske låter som fikk hele Rådhusplassen til å hoppe opp og ned. I løpet av de første 45 minuttene hadde han også rukket igjennom låter som «Mi vida», «Clandestino» og fotballhyllesten«La vida tombola», alle nevnte i forfriskende bråkete versjoner. Alt dette før pause!
Det ble også plass til et par Mano Negra-låter, som for eksempel«Mala vida», sammen med enda fler store slagere. Både «Por el suelo» og «La vacaloca» ble spilt i siste halvdel av konserten, ogRådhusplassen sang med som om de skulle vært Baïonarena. Litt rart er det at så mange nordmenn kan så mange låter på både spansk og fransk utenat, men allsang bidrar alltid til god stemning.
De nyeste låtene som ble spilt kom fra Manu Chaos hittil siste studioalbum, La Radiolina fra 2007. Herfra fikk vi «La radiolina»,«A cosa» og symbolske «Politik kills» før det dro seg mot slutten av konserten. Da oppfordret Manu Chao til allsang ved å brøle «…sing with me in French!» utover Rådhusplassen, som fulgte oppfordringen. De fleste skjønte da at det var på tide med«Pinocchio», som Manu Chao og Radio Bemba pleier å avslutte konsertene sine med. Etter noen runder med allsanglek var det dessverre slutt, etter 90 altfor korte minutter. En knapp fotballkamp tidligere hadde lagkapteinen Manu Chao gått på scenen, og skulle publikum fått bestemme, hadde han stått der ennå.
For øvrig spørs det om ikke nettopp en fotballstadion ville vært en mer passende arena for Manu Chao-sirkuset. Rådhusplassen var nemlig overfylt, for å si det pent.
(Først publisert på puls.no)
Petter Brønstad | Musikkblogg 